Fra 2025 innføres nye regler i EU som pålegger store selskaper å offentliggjøre detaljerte opplysninger om hvor mye skatt de betaler – og i hvilke land. Reglene, kjent som Public Country-by-Country Reporting (CbCR), skal gjøre det enklere for offentligheten å se om selskaper bidrar rettferdig til de samfunnene de opererer i. Selv om Norge ikke er EU-medlem, forventes det at EØS-avtalen vil gjøre at kravene også får betydning for norske virksomheter med internasjonal tilstedeværelse. For mange norske konsern betyr dette starten på en ny æra av åpenhet, der skatteforhold ikke lenger bare er et tema for revisorer og myndigheter, men også for kunder, investorer og media.

Hva går de nye kravene ut på?

De nye EU-reglene gjelder for store selskaper – typisk med en samlet omsetning på over 750 millioner euro – og krever at de offentliggjør informasjon om sine skattebetalinger i hvert enkelt land der de har virksomhet. Dette gjelder både EU-land og enkelte land utenfor EU som er definert som “ikke-samarbeidsvillige skattejurisdiksjoner”.

Rapporten skal blant annet inneholde:

• Omsetning, resultat og antall ansatte per land
• Betalt og skyldig selskapsskatt
• En kort beskrivelse av virksomhetens aktiviteter i hvert land

Formålet er å øke åpenheten og motvirke aggressiv skatteplanlegging, der overskudd flyttes til lavskatteland for å redusere skattebelastningen.

Skatteåpenhet som konkurransefortrinn

Tidligere har mange selskaper vært tilbakeholdne med å snakke om skatt offentlig. Men i takt med økt fokus på ESG (Environmental, Social, Governance) og ansvarlig næringsliv, har skattegjennomsiktighet blitt en del av selskapenes samfunnsansvar.

Investorer, kunder og ansatte forventer i økende grad at bedrifter opptrer etisk – også når det gjelder skatt. En tydelig og lettfattelig skatterapport kan derfor bli et konkurransefortrinn som styrker tilliten til selskapet.

Som skatterådgiver Anne Lunde i PwC Norge uttrykker det: “De selskapene som tar åpenhet på alvor, vil stå sterkere både omdømmemessig og i møte med investorer. Det handler ikke bare om å følge loven, men om å vise at man bidrar til fellesskapet på en rettferdig måte.”

Læs også:

Skattegjennomsiktighet i fokus: Slik forbereder bedrifter seg på de nye kravene

Økonomi

Fra 2025 må store selskaper offentliggjøre hvor mye skatt de betaler i hvert land. De nye kravene til skattegjennomsiktighet vil påvirke også norske konsern, og mange bedrifter starter nå arbeidet med å tilpasse seg en ny æra av åpenhet og ansvarlighet.

Økonomifunksjonen i endring – når KI og automatisering endrer arbeidet

Økonomi

Kunstig intelligens og automatisering endrer måten økonomifunksjonen arbeider på. Oppgaver som tidligere var manuelle og tidkrevende, blir nå digitale og datadrevne. Les hvordan økonomiavdelingen kan ta en mer strategisk rolle i møte med den teknologiske utviklingen.

Makroøkonomi som beslutningsverktøy: Integrer de store linjene i virksomhetens økonomiske analyse

Økonomi

Ved å integrere makroøkonomiske perspektiver i økonomiske analyser kan virksomheter ta bedre beslutninger om investeringer, risiko og vekst. Denne artikkelen viser hvordan de store linjene i økonomien kan bli et verdifullt beslutningsverktøy for ledere og analytikere.

Revisjon som tillitsfaktor: Slik styrker den virksomhetens troverdighet

Økonomi

Revisjon handler om mer enn tall og rapporter – det er et strategisk verktøy for å vise integritet, ansvarlighet og kvalitet. Les hvordan en grundig og uavhengig revisjon kan bidra til å styrke virksomhetens troverdighet i markedet og blant interessenter.

Slik kan bedrifter forberede seg

Selv om kravene først trer i kraft i 2025, er det lurt å starte forberedelsene allerede nå. Her er noen sentrale steg:

1. Kartlegg data og systemer

Bedrifter må kunne hente inn og sammenstille data fra ulike land og systemer. Det krever et solid datagrunnlag og tydelige rutiner for hvordan informasjonen kvalitetssikres og rapporteres.

2. Samarbeid på tvers av avdelinger

Skattegjennomsiktighet er ikke bare et tema for økonomiavdelingen. Kommunikasjon, juss og bærekraft må også involveres for å sikre at rapporteringen blir både korrekt og forståelig for offentligheten.

3. Planlegg kommunikasjonen

Selv om rapporten er teknisk, vil den bli lest av mange uten fagbakgrunn. Det lønner seg derfor å supplere tallene med forklaringer og kontekst, slik at leserne forstår hvorfor skattebetalingene ser ut som de gjør.

4. Lær av de som har gått foran

Flere norske selskaper, særlig innen energi og finans, har allerede begynt å publisere frivillige skatterapporter. Deres erfaringer kan gi nyttige innspill til hvordan man balanserer mellom detaljer, forståelighet og forretningshensyn.

Mulige utfordringer – og hvordan de kan håndteres

De nye kravene kan by på utfordringer, spesielt for konsern med komplekse strukturer. Det kan oppstå bekymringer om konkurransesensitive opplysninger, og det vil være viktig å sikre at data presenteres korrekt og i tråd med både norske og internasjonale regler.

En annen utfordring er risikoen for at tallene blir misforstått. En høy omsetning i et land betyr ikke nødvendigvis at det skal betales mye skatt der – det avhenger av hvor verdiskapningen faktisk skjer. Derfor blir kommunikasjon og kontekst avgjørende for å unngå feilaktige tolkninger.

En ny standard for ansvarlighet

Skattegjennomsiktighet er mer enn et administrativt krav – det er en del av en større bevegelse mot mer åpenhet i næringslivet. På samme måte som klimaregnskap og bærekraftsrapportering har blitt standard, vil skatterapportering snart være en naturlig del av selskapenes ansvarlighetsprofil.

For de bedriftene som griper muligheten strategisk, kan dette bli en sjanse til å styrke relasjonen til samfunnet og vise at de tar sin rolle som samfunnsaktør på alvor.

Fremtiden: Fra plikt til mulighet

Når de nye reglene trer i kraft, vil åpenhet ikke lenger være et valg, men et krav. Men de bedriftene som allerede nå begynner å jobbe med skattegjennomsiktighet, vil stå bedre rustet – både når det gjelder etterlevelse og omdømme.

I bunn og grunn handler skattegjennomsiktighet om tillit. Og i en tid der tillit er en av de mest verdifulle ressursene et selskap kan ha, kan åpenhet vise seg å være en investering som virkelig lønner seg.